Ressurser

Smultringmodellen for barn

Dette verktøyet er laget av Smultringøkonomi Tønsberg i samarbeid med en barneskole i kommunen. Det består av 21 tålegrensekort der ni handler om planetære tålegrenser og tolv om sosiale tålegrenser.  Til verktøyet hører også plakaten «Smultringmodellen for barn/unge» som gir bilde av helheten og en ny og felles visjon for samfunnsøkonomien / samfunnsutviklingen vi alle er en del av.


Smultringmodellen

Barnemodellen vektlegger løsninger. Hvert bilde inne i ringen representerer dem som blir glade om vi klarer å holde denne tålegrensa. Den ytre ringen er de globale grensene vi ikke må overskride. Den indre ringen forteller om mengden produksjon og fordeling når alle har fått dekket de grunnleggende behovene sine, og fordelingen er rettferdig (12 av FNs sosiale bærekraftmål).

Oppbygging

Kortene er bygget opp av fire avsnitt med hver sin farge. Det første har svart farge og forklarer hva tålegrensen handler om. Det andre er rødt og signaliserer problemet. Det tredje er grønt og gir mulige løsninger. Det fjerde er blått og stiller et mulig fokusspørsmål til klassen som fellesskap om de velger å jobbe med denne tålegrensa.

Fokus for arbeidet

Når klassen / gruppa skal sette fokus for det praktisk/teoretiske bærekraft-arbeidet sitt, kan de spørre seg:

  1. Hva innen de 21 områdene engasjerer oss mest? Hvordan henger de sammen?
  2. Hva vil vi konkret gjøre som skaper en forskjell lokalt (og globalt) og hva nytt trenger vi da å lære?
  3. Hvilke overordnede m¨ål i læreplanen og kompetansemål i fagplanene kan trekkes inn? 

Å ta utgangspunkt i handling som kan gjøre en forskjell både lokalt og globalt, er å undervise for bærekraft og dermed også om bærekraft.  Dette er omvendt av det skolen vanligvis gjør. Vanlig skoletenkning starter med ett og ett læreplanmål som gjerne handler om teori og om å lære OM bærekraft. Hva kan imidlertid åpne seg om klassen velger et praktisk utgangspunkt? Hvilke positive bieffekter kan dette få i tillegg til læring / kompetanseheving? Hva vil det bety for elevenes motivasjon? Opplevelse av mening? Mestring? Dybdelæring? Det brede kompetansebegrepet? Hva vil det bety for samfunnet og for naturen, lokalt og globalt?

Aksjonsutforsking

Denne måten å lære på gjennom å handle, kalles aksjonslæring (aksjons(ut)forskning). Vi anbefaler metoden Appreciative Inquiry (AI) i arbeidet. Den består her av seks faser:

1. Dykk inn i problemet til et (eller flere) av tålegrensene. Hva engasjerer? 2. Definer (utform) et utforskings-spørsmål eller hypotese som fokuserer på løsning 3. Dra på oppdagelsesferd i allerede vellykket praksis på dette området som gjerne bidrar til løsninger for andre tålegrenser (ikke skaper nye problemer) 4. Drøm fram hvordan deres løsning skal se ut når dere er ferdige 5. Design (utform) dette framtidsbildet og lag arbeidslag der alle er gjensidig avhengige av hver enkelt elevs styrker og innsats 6. Dyrk fram resultater og læring!

Trenger dere hjelp?

Vi holder gjerne kurs der vi samarbeider og lærer sammen med dere. Uansett, lykke til!