At det grønne skiftet skal bety

grunnleggende reformer i alle sektorer

I de siste tiårene har vi hatt en mengde reformer innen offentlig sektor; innen skoleverket, i utdanning og forskning, NAV-reform, politireform, domstolsreform, helseforetaksreform, regionreform, kommune-reform og ABE-reform (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform) for å nevne noen. De har stort sett handlet om å bevege offentlig virksomhet i mer markedsliberal retning (New Public Management (NPM)), rette opp uheldige utslag av det som allerede er ("blankpusse", "plastre", "grønnvaske") eller å integrere ny teknologi. Felles for dem er at dette gjøres gjennom et mekanistisk blikk. Reformene er lineære, oppstykkede og sektorvise. De har ikke som formål å fremme livet, men å effektivisere, strømlinjeforme, få mer ut av hver krone og dermed legge til rette for enda mer ubalanse og utarming av natur og av mennesker som blir beordret til å løpe enda fortere.

Systemisk praksis

Uansett om det, i et samfunn, handler om økonomi , miljø, utdannelse, helsevesen, kommuner eller ledelse, har vi med liv å gjøre. Det handler om levende organismer, levende sosiale systemer, eller levende økosystemer. Derfor er et grunnleggende skifte fra det mekanistiske til det systemiske synet på livet relevant for alle disse områdene.

Om organisasjoner for alvor skal kunne bli livfulle og begynne å blomstre, kreves det en altomfattende endring av praksis, og da er endring av det økonomiske systemet avgjørende. Vi må skape en økonomi som blir livsforsterkende i stedet for livsnedbrytende. Smultringøkonomi er en slik ide.

Smultringreformer 

Det er ingen tvil om at Norge og verden trenger reformer. Men det er smultringreformer vi trenger i betydningen reformer som tar vare på og skaper liv og mer livfullhet. Det betyr ikke bare liv i bokstavelig forstand ved at natur og folk overlever, men liv i betydningen økt kraft til å blomstre og til å bære - bærekraft! Overført betyr dette at alle mennesker har dekket sine fundamentale behov og har dermed mulighet for å kunne ta ut hele sitt menneskelige potensial til nytte for seg selv, egen familie, i arbeidet sitt og til det sivile samfunnet. Dermed kan vi snakke om en mengde smultringreformer, for eksempel innen helse, innen utdanning, innen kommuneutvikling, innen industri, kultur osv. 

Smultringreformer skaper og fremmer:

• liv
• livskraft
• helhet
• sammenheng
• engasjement
• anerkjennelse
• inkludering
• økonomisk likhet
• kvalitet
• subjekt-subjekt-relasjoner
• varsomhet

- overalt!