Ny forskningsartikkel definerer en norsk smultringøkonomi

Hva innebærer "gode liv for alle innenfor planetens tålegrenser" i en norsk kontekst?

I en nylig publisert forskningsartikkel i tidskritftet Ecological Economics, bruker Thomas Røkås og Erik Gómez-Baggethun smultringmodellen til å definere et "trygt og rettferdig mulighetsrom" for den norske økonomien. Hovedkonklusjonen? Norge er ikke så bærekraftig som deres internasjonale rykte skal ha det til. 

Røde felter indikerer store økologiske overskridelser (overforbruk). Samtidig klarer ikke den norske økonomien å oppfylle alle nordmenn sine behov og rettigheter.

I følge deres analyse overskrider den norske økonomien ti av elleve vurderte økologiske tålegrenser, hvor de største negative påvirkningene er knyttet til gjødselbruk (fosfor) og utslipp av klimagasser. Artikkelen påpeker at Norge allerede har brukt om sin rettferdige andel av globale klimagassutslipp. Dersom en legger til grunn at alle mennesker på kloden på tvers av generasjoner har lik rett på globale utslipp som begrenser oppvarmingen til 1.5 grader, så er Norge nødt til å kompensere negative utslipp lik 1 284 millioner tonn CO2 ekvivalenter innen 2055, i tillegg til alle utslipp som forekommer før landet oppnår nullutslipp. Til sammenligning var Norges innenlandske utslipp rundt 47 millioner tonn CO2 ekvivalenter i 2023. For at Norge skal respektere sine forpliktelser etter internasjonale klimakonvensjoner, konkluderer artikkelen med at det trengs en omfattende omstrukturering av norsk økonomi. 

Samtidig som at artikkelen viser at Norge gjør det relativt bra sosialt, i den betydning at mange mennesker har det godt i følge de valgte indikatorene, så finnes det store forskjeller på tvers av grupper hvor spesielt innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre faller utenfor. 

Artikkelen kan du lese her: https://doi.org/10.1016/j.ecolecon.2024.108511